Overvåkingsmetoder i ferskvann

Prosjekt Avdeling: Uni Research Miljø (gruppe: LFI - ferskvannsbiologi) periode: 01.09.07 - 31.12.18

Om prosjektet

LFI jobber kontinuerlig med å utvikle metoder for å registrere og opparbeide biologiske og kjemiske/fysiske data. Dette gir grunnlag for å vurdere biologisk status og eventuelt å iverksette tiltak. Noen eksempler på dette arbeidet er presentert nedenfor.

gytefisk_resampled_tellingGytefisktelling

Hensikten med gytefisktelling av laks og sjøaure i elv er å få en oversikt over gytebestandenes størrelse og sammensetning. Dette ses i sammenheng med gytebestandsmålet for hvert vassdrag, og er et viktig redskap for å bestemme bestandsstatus, bl. a. ved å vurdere om antall egg gytt pr. kvadratmeter elvebunn er tilstrekkelig til å sikre full rekruttering.

Gytefisktelling i elver med laks og sjøaure gjennomføres normalt i gytetiden i perioden oktober-november. Tellingenn utføres ved at dykkere driver parallelt ned elven og registrerer gytebestandens antall og størrelsesfordeling, og lokalisering av gyteområdene.

_resampled_gytegrop_meinsbusundet

Undersøkelser av gyteområder og gytegroper

Kartlegging av gyteområdene til en fiskebestand er viktig for å forstå bestandens rekrutteringsmuligheter. Både kvantiteten og kvaliteten av gyteområdene er bestemmende for rekrutteringen.

Samtidig med registrering av eggoverlevelse i gytegroper kan det også tas en rekke fysisk/kjemiske målinger, som temperatur, vannkjemi, oksygenkonsentrasjoner, vanngjennomstrømming og grusens kornfordeling. Alt dette er viktige parametre når kvaliteten av gyteområdene og dermed bestandens rekrutteringspotensial skal vurderes.

resampled_Grusutlegg_i_DaleelvaUtlegging av gytegrus

I vassdrag og innsjøer som har redusert rekruttering av fisk, f.eks. grunnet vassdragsregulering eller andre inngrep, kan tilførsel av gytegrus være et viktig virkemiddel for å bedre gytemulighetene. For å lykkes med et slikt tiltak er det avgjørende at grusen plasseres på riktig sted og at grusens “kaliber” eller kornfordeling er tilpasset fiskeart og gytefiskens størrelse. Dette krever både hydrologisk og biologisk spesialkompetanse.

_resampled_rognfyllingRognplanting

I likhet med utlegging av gytegrus, er rognplanting et tiltak for å styrke rekrutteringen av fisk. Rognplanting kan også styrke det relative genetiske bidraget til villaksen i vassdrag der det gyter mye rømt oppdrettsfisk. I de tilfellene der rognen plantes ovenfor anadrom strekning oppnås en reell økning av funksjonelt gyte- og oppvekstareal for unger av anadrom fisk i vassdraget.

Vanligvis benyttes rogn utviklet til øyerogntadiet til utlegging. Dette sikrer en god sykdomskontroll. Øyerogn er også mer robust enn nybefruktet rogn. Utplanting skjer om vinteren og tidlig på våren. En egen metode er utviklet der rogna legges ut i egglommer i gruskasser. Dette etterligner i stor grad naturlige gytegroper. Rogna kan også legges ut i Vibert-bokser eller graves direkte ned i elvegrusen.

For å sikre et godt tilslag er det avgjørende å tilpasse metoden til elvespesifikke forhold og å evaluere metoden ved kontroll av rognoverlevelse og etterfølgende yngeltettheter.

 

_resampled_laksungeElektrofiske

Fiske med elektrisk fiskeapparat brukes til levende fangst av fisk på bekk/elv og i strandsonen. Fiskeren bærer apparatet på ryggen, og leder 1500 V pulserende likestrøm ned i vannet via kabler og en håndholdt stang/sonde. Fisk som kommer inn i spenningsfeltet slås i svime lenge nok til at den kan håves opp i en bøtte med vann.

Metoden brukes til å beregne tetthet og alderssammensetning av ungfisk innenfor et definert areal (ofte 100 m2). El-fiske er en standard metode for vurdering av bestandsstatus.

_resampled_alderPrøvegarnfiske

Prøvegarnfiske gjennomføres som regel for å kartlegge tetthet, vekstforhold og aldersstruktur hos en innsjølevende fiskebestand. I tillegg kan prøvegarnfiske gi informasjon om fiskens habitatbruk mellom strandområder, bunnområder og åpne vannmasser.

Til dette fisket brukes spesialgarn kjent som “oversiktsgarn” eller “fleromfarsgarn” i nordisk serie. Et fleromfarsgarn er sydd sammen av 2,5 m lange segmenter med i alt 12 forskjellige maskevidder (omfar). På denne måten fisker hvert enkelt garn på de ulike fiskestørrelsene og aldersgruppene i fiskebestanden.

_resampled_carlin_tinnholenVillfisk som settefisk

Føringer fra Direktoratet for naturforvaltning tilsier at det fra 2006 skal benyttes lokale fiskestammer til kultivering av innlandsfisk. Hensikten er å redusere faren for sykdomsspredning mellom vassdrag og regioner, og å bevare genetikken til lokale fiskestammer. Utsettingsfisken bør helst være fra det samme vassdraget som den skal settes ut i, og må i alle tilfeller være fra samme kultiveringssone.

En metode for å skaffe lokal settefisk er å fange villfisk i deler av et vassdrag der det er overskudd på fisk, for så å sette disse ut igjen i lokaliteter der det er ønskelig med mer fisk eller er pålegg fra myndighetene om utsetting. Villfisken fanges inn ved bruk av storruse i innsjø eller ved bruk av elektrisk fiskeapparat på rennende vann.

 

resampled_smoltskrueFangst av utvandrende smolt

Smoltstadiet er et viktig og kritisk stadium i livssyklusen til laks og sjøaure. Ved å fange inn smolt på vandring ut av elven, kan en få viktig informasjon om smoltkvalitet.

I tillegg kan en få et mål på smoltutgangens størrelse, dvs. mengden fisk som går ut. Utvandrende smolt fanges i egne fangstinnretninger.

 

cp: 2017-06-22 20:16:27