Kunnskap, makt og helsetjenester

Prosjekt Avdeling: Uni Research Helse (gruppe: Allmennmedisinsk forskningsenhet) periode: fra 01.04.14

Om prosjektet

Kunnskap er en grunnleggende betingelse for forståelse av helse og sykdom, organisering av helsetjenester og beslutninger om helsepolitikk. Problemstillingen og situasjonen bestemmer hva slags kunnskap som er best egnet for formålet. Derfor kan begrepene evidensbasert medisin, evidensbasert politikk og kunnskapsbasert praksis ha mange ulike betydninger og utforminger. I Norge er det bred enighet om at helsetjenesten skal ta utgangspunkt i vitenskapelig kunnskap. Samtidig består store deler av virksomheten av komplekse og dynamiske systemer og aktiviteter, der sosial samhandling og kulturelle betingelser setter rammene for det som foregår. Kunnskapsbasert praksis innebærer derfor en balanse mellom forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasienters verdier og preferanser.

Med dette utgangspunktet er det ikke alltid opplagt hva som er gyldig kunnskap, eller hvordan denne best kan utvikles. Kunnskap fra ulike paradigmer har ulik status og brukbarhet, avhengig av hvilke spørsmål som skal besvares og hva som er konteksten. Tradisjonell biomedisinsk kunnskap kommer ofte til kort i møte med sammensatte helseplager og multimorbiditet. Evidensbasert medisin gir ikke alltid entydige premisser for beslutninger i helsetjenesten. Pasientperspektiver mangler ofte i kunnskapsgrunnlaget for medisinsk teori og praksis. Samtidig representerer kunnskap makt og verdier som daglig omsettes i helsetjenesten på ulike nivåer. I dette prosjektet vil vi studere utvalgte sammenhenger mellom kunnskap, makt og helsetjenester.

Hvordan blir dette undersøkt?

I prosjektets første del ser vi nærmere på evidensbasert medisin (EBM). I tre delprosjekter bruker vi Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten som case for å undersøke hvordan denne kunnskapstradisjonen har utviklet seg, hvilke forvaltningsmessige strukturer og prosesser som har bidratt til dette, hva som karakteriserer denne formen for medisinsk kunnskap og helsetjenesteforskning, og hvordan kunnskapsleveranser fra EBM-tradisjonen oppfyller formålet om å være grunnlag for beslutninger og praksis:

  1. Malterud K, Bjelland AK, Elvbakken KT. Evidence-based medicine - an appropriate tool for evidence-based health policy? A case study from Norway. Health Research Policy and Systems. 2016;14(1):15. DOI 10.1186/s12961-016-0088-1

  2. Bjelland AK, Elvbakken KT, Malterud K. Kunnskapsoppsummeringer – ideologi og rutinisert praksis. Tidsskrift for velferdsforskning (akseptert)

  3. Elvbakken KT, Bjelland AK, Malterud K. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten - organisert bevegelse og offentlig etat. Submitted

I prosjektets andre del studerer vi brukermedvirkning i forskning. Vi undersøker de underliggende historiske, politiske og forvaltningsmessige forutsetninger og prosesser internasjonalt og i Norge. Videre utarbeider vi en systematisk oversikt over forskningslitteratur som presenterer slik medvirkning gjennom hele forskningsprosessen og kartlegger kjennetegn og betingelser for dette. Vi planlegger også å se nærmere på kulturelle forutsetninger for forskerutdanning for medforskere med brukerbakgrunn.

Prosjektmedarbeidere: Kirsti Malterud (Uni Research Helse), Anne Karen Bjelland (Inst. for sosialantropologi, UiB), Kari Tove Elvbakken (Inst. for administrasjon og organisasjonsvitenskap)

Prosjektperiode: 01.04.14-31.12.19

Publikasjoner

Artikler

Alle artikler

Personer

cp: 2018-06-25 09:16:21