Gjennomføring, utfordringer og konsekvenser av nærpolitireformen

Forskere ved Uni Research Rokkansenteret har undersøkt innføringen av nærpolitireformen i tre utvalgte distrikter.

Kristin Rubecksen og Annbjørg Ryssdal har nå sluttført rapporten om hvilke endringsutfordringer distriktene opplever å stå overfor og hvilke konsekvenser dette har hatt for implementeringen av nærpolitireformen.

Forskerne har vært særlig interessert i hvordan reformvedtaket følges opp, fortolkes og operasjonaliseres lokalt.

– Et av våre funn er at det fremdeles er utbredt skepsis mot bruk av betegnelsen «nærpolitireform», sier prosjektleder Kristin Rubecksen, særlig fordi sentrale tiltak i reformen innebærer en form for sentralisering.

– Det synes å være en utbredt enighet i behovet for reform av politiet, sier prosjektleder Kristin Rubecksen. Gjennom vår undersøkelse fremkommer det at mange mener det var på høy tid med en omstilling av en politiorganisasjon som strukturelt, innholdsmessig og metodisk hadde blitt utdatert. Særlig på grenseoverskridende kriminalitet og nettkriminalitet har det vært et stort ønske om omstilling og økt kompetanse. Ambisjonen om å bygge mer robuste fagmiljøer oppleves som et viktig skritt i riktig retning, men reformen går ikke langt nok på dette punktet, ifølge våre informanter. Det satses i for liten grad på bygging av nødvendig kompetanse som ikke er politifaglig eller juristbasert.

Noen informanter mener reformen følger et for konservativt spor og innebærer en justering eller «flikking» på eksisterende struktur. Nærpolitireformen oppfattes videre av enkelte som å være en reform som treffer «halve» politiet fordi påtalesporet ikke er inkludert i reformen.

På den andre siden har nærpolitireformen også åpnet for noen nye muligheter i politidistriktene som har vært vanskelig å få på plass tidligere. Dette gjelder etablering av enkelte nye funksjoner på lokalt nivå, samt tilgang til teknisk utstyr og materiell.

– Særlig målsettingen om likere polititjenester mottas godt. Det blir trukket fram at det tidligere har vært ulikheter i polititjenestene mellom distriktene, og at dette har vært oppfattet som et problem. Like saker bør behandles likt, uavhengig av geografi.

De nye strukturelle grepene i politidistriktene med etablering av fellesfunksjoner, funksjonelle og geografiske driftsenheter blir i hovedsak positivt oppfattet og mottatt. Intensjonen bak denne omleggingen oppfattes som god, og det pekes på at dette nok vil bidra til likere polititjenester på sikt. Imidlertid vises det også til at det er en naturlig grense for hvor likt det kan bli, eller bør være, gitt distriktenes store variasjoner i befolkningstetthet, geografiske avstander og kriminalitetsbilde. Informantene viser også til flere iboende spenninger i nærpolitireformens mål som for eksempel mellom sentralisering–nærhet, forebygging–beredskap.

Det nære politiet

Det kommer fram i intervjumaterialet at begrepet «nærpoliti» har resultert i mye kritikk fra ulike hold, og medført en «energilekkasje» på distriktsnivå. Mye tid og krefter har gått med til å forklare hva reformen skal bidra til ut mot publikum, media og kommuner – men også internt i den lokale politiorganisasjonen.

De tre undersøkte politidistriktene har valgt ulike innfallsvinkler til operasjonalisering av «nærpolitiet». Enkelte distrikter har aktivt valgt en desentraliseringsstrategi hvor «nærhet» og lik tilgang til politiets ulike funksjoner har blitt prioritert, selv om disse geografisk sett vil være spredd utover i distriktet. Den fysiske tilstedeværelsen av den rullerende politipatruljen i lokalmiljøet har ikke nødvendigvis blitt sett på som den sentrale komponenten i hva et nært politi skal være. I andre distrikt vises det nettopp til den synlige og tilstedeværende politipatruljen som «det nære politi».

Økonomiske og personalmessige ressurser i omstillingsprosessen

I kommunene har de måttet forholde seg til nedleggelser av lokale tjenestesteder, noe som kommer i tillegg til andre tunge omstillingsprosesser, som kommunereform, regionreform og sentralisering av statlige tjenester og arbeidsplasser.

Manglende finansiering av reformen trekkes frem som den mest kritiske endringsutfordringen. Politidistriktene opplever ikke at de har hatt nødvendige økonomiske eller personalmessige ressurser tilgjengelig i gjennomføring av reformen, og mange har sett seg nødt til å foreta tøffe prioriteringer lokalt som kan gå utover øvrige polititjenester i distriktene.

Illustrasjonsfoto: Colurbox

Informasjonsflyten fra sentralt hold til distriktene

Informasjonsflyten fra sentralt hold om implementeringsarbeidet oppleves som god, men omfattende. Det gis uttrykk for at det til tider oppleves som krevende at direktoratet er omfattende detaljstyrt av Justis- og beredskaps-departementet.

Informantene beskriver Politidirektoratets rolle i implementeringen av nærpolitireformen som veldig profesjonell, der dyktige fagpersoner i direktoratet har fulgt distriktene godt opp. Imidlertid har koordineringen internt i direktoratet blitt oppfattet av våre informanter som tidvis å svikte, og signaler og forventninger sentralt har kommet uten noen form for prioritering, og før nødvendig fagmiljø lokalt har vært på plass. Dette har skapt frustrasjon i politidistriktene.

Informantene ønsker et mer langsiktig tidsperspektiv i oppfølgingen av nærpolitireformen på sentralt nivå enn det de oppfatter at det legges til grunn nå. Det er en viss bekymring for at man mister fokuset før de nye strukturene har rukket å sette seg.

Hvilken betydning har oppslutning eller motstand mot reformen hatt å si for implementeringsarbeidet lokalt?

De lokale prosjektlederne i politidistriktene beskrives av våre informanter som å ha hatt en viktig rolle i operasjonalisering og utforming av reformen i det enkelte distrikt. Et godt samspill med fagorganisasjoner og tillitsvalgte vektlegges som kritiske suksessfaktorer for en vellykket implementering.

Reformens knappe tidsfrister skaper imidlertid dårlige vilkår for inkludering og medvirkning lokalt ifølge enkelte av våre informanter. Ledelsesstil, lydhørhet og tilgjengelighet for ansatte vurderes som vesentlige faktorer som det er viktig at politimestrene ivaretar godt i gjennomføringsprosessen.

Gjennomføring av undersøkelsen

Studien baserer seg på kvalitative intervjuer med ansatte i politiorganisasjonen på ulike nivå i de tre politidistriktene (politimestre, lokale prosjektledere, mellomledere og tillitsvalgte). Dokumentstudier har også vært benyttet som en sentral kilde for å kunne få et bedre innblikk i politiets reformhistorie og institusjonelle særtrekk.


Oppdragsgiver: Direktoratet for forvaltning i IKT (DiFI).

Oppdragets varighet var fra januar til desember 2017.

Les hele rapporten:
Kristin Rubecksen og Annbjørg Ryssdal: Nærpolitireformen: gjennomføring, endringsutfordringer og konsekvenser.

Lenke til the prosjektet: Nærpolitireformen – gjennomføring, endringsutfordringer og konsekvenser.


13. juli 2018 09:59

cp: 2018-11-19 10:15:14