Virus kan være middag for havets dyreplankton

Du får ikke influensa av virus som lever i havet, men forskerne trenger likevel å vite mer om mikrobene under havoverflaten.


Av Andreas R. Graven

Jessica Louise Ray, Uni Research. (Foto: Andreas R. Graven)


Seniorforsker Jessica Louise Ray viser vei inn gjennom dørene til et av Uni Research sine laboratorier på Marineholmen i Bergen. Her flere av landets ledende fagmiljøer innen marin forskning samlet.

Ray er forsker i den lille forskergruppen Molekylær mikrobiologi – som på noen dager i desember landet prosjekter verdt 20 millioner kroner.

Nå tar hun rollen som leder for sitt første store prosjekt, etter at hun begynte som postdoktor i selskapet i 2012.

I det 3-årige prosjektet VIROVAC, som har fått prestisjetung FRIPRO-støtte gjennom Forskningsrådet, er målet å finne ut mer om interaksjonene mellom marine virus og dyreplanktonet Oikopleura dioica – et halesekkdyr.

I et forprosjekt har forskerne allerede undersøkt om viruspartikler blir fjernet fra vannet mens dyret spiser sitt vanlige kosthold som består av planteplankton og bakterier.

– Det viser seg at O. dioica faktisk er ganske flink til det! Ved å fjerne viruspartikler fra sjøvann på denne måten endrer denne til nå ukjente interaksjonen mellom virus og dyreplankton spillereglene for hvordan virus påvirker resten av det marine mikrobielle næringsnettet, sier Ray.

VIROVAC bringer sammen verdensledende forskningsmiljøer. Innen marin virusøkologi er Marine Microbiology Research Group ved Institutt for biologi (UiB) partner i prosjektet, og innen appendikulariabiologi er Sars Senteret for Marin Molekylærbiologi  (UiB) med på laget.

Virus kan også være mat

Den unike kombinasjon av tverrfaglig ekspertise, som kun finnes i Bergen, gjør VIROVAC til et sterkt og viktig prosjekt for marin forskning.
 

Jessica Louise Ray i arbeid på den marinbiologiske stasjon ved Espegrend.


Nå gleder prosjektleder Ray seg til å ta fatt på VIROVAC, som har en budsjettramme på nær 10 millioner kroner, og som begynner i februar 2018.

En ting er at havet er fullt av virus, og de fleste av disse infiserer mikrober og planteplankton. Men visste du at virus også kan være mat?

Forskere undersøke i forprosjektet hvordan halesekkdyret O. dioica (Tunicata, Appendicularia), kan påvirke marine virus sin forekomst ved å beite på dem.

– Vi trenger å øke kunnskapen om alle typer virus, også de i havet. Virus på land blir ofte koblet til sykdom, men i havet kan infeksjonsdynamikken spille flere roller, bl.a. med å påvirke opptak av karbondioksid fra atmosfæren til havet. Med andre ord kan marine virus ha viktige interaksjoner med organismer i havet som ikke har med infeksjon å gjøre, sier Jessica Ray.

– Det er faktisk ikke umulig at virus kan fungere som en del av matfatet til de 5 millimeter små plantkoniske tunikatene, dette er en av de tingene vi forskerne må undersøke nærmere, sier Ray.

Fanger ørsmå godbiter 

De spesielle med de planktoniske tunikatene stopper ikke ved den ovenfornevnte filtreringen, at den åpner gapet og kan fange selv ørsmå godbiter. Tunikatene har også spesialisert seg på å leve av lite mat - til tross for at de bare lever i seks dager.

– Vi håper også å finne ut hvordan virus i havet fortsetter å eksistere fra sesong til sesong. Det vi skal undersøke er om interaksjonen mellom virus og O. dioica gjør at en del av virusmengden i havoverflaten fraktes ned i vannmassene om vinteren, slik unngår de blant annet at egenskapene ødelegges av UV-lys.
 

Oikopleura dioica. (Foto: Jean-Marie Bouquet og Jiri Slama, © Science/AAAS)


– Havet er en tøff plass å bo, og kanskje fordi de har det en smule travelt, så går maten gjennom fordøyelseskanalen hvert 8. minutt, supplerer Ray.

Det genereres altså mye avføring hos disse dyrene, og den synkende avføringen kan fungerer som et slags “ferge” som frakter ufordøyde viruspartikler fra overflaten til bunnen.

– Vi vil studere også dette for å øke kunnskapen om infeksjonsdynamikken i havet, og hvordan f.eks. akvakulturrelevante sykdommer kan tenkes å overleve i naturen, sier Ray.

Planktoniske tunikater er ganske populære som fiskemat, noen fiskearter liker å beite på dem.  

– Slik sett kan det altså være mulig for fisk å innta de samme marine virus som tunikatene.  Men om det eventuelt kan være snakk om noen sykdomsoverføring har vi ingen indikasjoner på, det blir bare spekulasjoner, legger Ray til.  


14. desember 2017 09:10

cp: 2018-09-22 01:47:56